Hilde Mæhlum og Arne Borring – Bærum kunstforening

Billedhuggeren Hilde Mæhlum og maleren Arne Borring møttes under arbeidet med utstillingen «¡MAURICE!» (i Bærum Kunstforening februar 2023, en stor gruppeutstilling som feiret modellstudiet generelt og modellen Maurice Budini spesielt). Hilde og Arne bestemte seg for å stille ut sammen, med tanken om at Hildes tredimensjonale menneskeskildringer og Arnes todimensjonale landskapsskildringer sammen ville kunne skape en spennende dynamikk.

Nå innleder de det nye året i Bærum Kunstforening med fellesutstillingen «EKKO», som åpner lørdag 6. januar og står til 28.januar. Utstillingen vil gå videre til Eidsvoll Kunstforening 03.02-10.03. Kunstnerne håper det skal være mulig å vise utstillingen enda flere steder, der den stadig vil bli kuratert på nytt, ettersom verk blir solgt og erstatte av nye, og tilpasset hvert visningssted.

Billedhuggeren Hilde Mæhlum er født 1945 i Heddal, og har studert ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Statens Kunstakademi og Dublin College of Art. Hun arbeider i mange materialer, fra papir og garn til bronse, betong og stein.

Kunsthistorikeren Maaretta Jaukkuri skriver: «For meg virker det som Hildes fascinasjon for ansiktet kommer fra hennes interesse og respekt for andre, for det hos andre som alltid forblir et mysterium for oss. (…) I disse kunstverkene møter vi et menneskesyn som både representerer det som ses utenfra og det som intuitivt føles. Det unike i hennes kunst er hennes måte å simpelthen være sammen med et annet menneske; å være til stede i den andres mest private øyeblikk og samtidig holde respektfull avstand.»

Mæhlum veksler mellom forskjellige uttrykksformer, men har som utgangspunkt en forankring i tradisjonsbundet figurasjon. Det er mennesket som opptar henne, og da i særlig grad hodet. Formspråket kan være strengt, nærmest klassisk avklaret, det kan være individualisert og portrettnært, og det kan være ekspressivt og stilisert. Noen ganger settes fragmenter av et ansikt sammen i nye konstellasjoner, eller den samme masken vises i forskjellige versjoner, materialer og farger.

Maleren Arne Borring er født 1956 i Bærum, og har studert ved Statens Kunstakademi. Han arbeider for det meste med landskapsmaleri, i olje på lerret eller pastell på papir.

Om Borring har kunstkritikeren Tore Næss skrevet: «Arne Borring insisterer på å bære med seg staffeli og malesaker ut i vær og vind, og der ute står han og maler på det lerretet som senere skal bli et ferdig maleri, ofte måneder i strekk, sommer som vinter. Han satser på å skape en tredimensjonal gjengivelse av det firedimensjonale tid-rommet han står i, og utover det gjør han få anstrengelser for å kommunisere noen refleksjoner over maleriet som medium i selve maleriet. Med denne praksisen er hans nærmeste allierte i norsk kunsthistorie å finne blant friluftsmalere som Kitty Kielland, Harriet Backer og Fritz Thaulow i andre halvdel av det nittende århundre. Han forholder seg simpelthen til sitt eget håndverk, samt det motiv han av ulike grunner velger å male, og ikke til alle mulige utenom-praktiske krav i forhold til hva kunsten skal måtte innfri. I dette er han ikke original, men når han legger for dagen bilder som ligger på et nivå hvor de godt kan tåle sammenligning med det beste fra de ovennevnte malere, er det all grunn til å sperre øynene opp. Ikke bare på grunn av bildenes kvalitet, men fordi det blir så åpenbart i møte med disse bildene, det faktum at hvorvidt Borring forholder seg til de siste 120 års kunsthistorie eller ikke, er revnende likegyldig.»

– Jeg maler landskaper som har et potensiale i seg til å bli et maleri. Mens fotografiet gjengir virkeligheten bit for bit, gjengir jeg opplevelsen av å være til stede i landskapet. Derfor blir jeg spesielt glad når noen kjenner seg igjen i et landskap hvor de aldri har vært. Maleprosessen handler i stor grad om å rydde i kaos, det er forbløffende anstrengende, ofte viser det seg umulig, men når det fungerer gir det en

stor, stor glede, sier Arne selv.