Espen Eiborg – Bærum kunstforening

Espen Eiborg befester sin posisjon som nyskapende. Han er alltid villig til å prøve nye uttrykk og teknikker. Denne gangen kombinerer han den urgamle teknikken egg- tempera med epoxy.

Egg-tempera er pigmenter tilsatt egg som bindemiddel, gjerne i kombinasjon med linolje. Dette brukte bla. Rembrandt i sitt virke, og det har også blitt påvist brukt i hule malerier i Sulawesi, Indonesia som dateres 40.000 år tilbake i tid.

Epoxy er av mye nyere dato, og har blitt videreutviklet ifra industrien til bruk i kunsten. Resultatet blir tykke lag med maling som kombineres med en glassaktig hinne. Som ett herbarium hvor det organiske materialet har blitt støpt inn i glass. Maleriene i denne utstillingen har en absolutt fremtoning som trollbinder og vekker undring. Eiborg er ute etter å fremstille maleriet som noe magisk og forunderlig. For det er akkurat hva det er, -grunnleggende bare noen fargeklatter som kombineres på ett lerret. Det er ganske enkelt en illusjon. Og det er dette Espen Eiborg anser som en kjærlighetserklæring til maleriets kraft.

Motivene i denne utstillingen er en kombinasjon av tilfeldige innfall. Eiborg er ikke spesielt opptatt av å ha en rød tråd som følger ett spesifikt tema. Det kan komme impulsivt eller det kan være noe som har mønstret over tid. Det er også ofte at noen arbeider blir stående for så å bli ferdigstilt etter noe hviletid.

Denne utstillingen er en kombinasjon av det impulsive og det aldrende. Noen av verkene dateres 10 år tilbake, mens ett utvalg er helt nye. I praksis er det en modningsprosess. Dette er en del av virket til kunstneren Espen Eiborg. Maleriene må få mulighet til å hvile.

Svaret og konklusjonen var ikke tilgjengelig under den første økten, det kom først litt senere. Dessuten er det en læringskurve som også må betraktes.

Ettersom Eiborg stadig eksperimenterer så tar det ofte tid å finne riktig løsning på problemet. Det kan være 100 feiltrinn før den korrekte kombinasjonen materialiserer seg. Det er perioder hvor nærhet til dyr var ett tema. Dette kom som ett resultat av at han fikk sin sønn nummer 2.

Kombinert med papparollen ble hvordan dette ble kanalisert inn i kunsten. Alle som har barn kan huske hvor fremmed den nyfødte føltes, hvor nytt alt var. Eiborg fikk en dyrisk tilnærming til dette øyeblikket, og det gjenspeiles i noen av verkene i utstillingen.